Det forandret livet mitt

Jeg vokste opp i et kristent samfunn, men selv som barn så det ut til at jeg aldri ville få tilfredsstillende svar på mine filosofiske spørsmål om hvordan og hvorfor, og derfor tydde jeg til ateisme hele livet. Likevel, selv om jeg var en ateist, har jeg alltid vært tiltrukket av spirituelle og religiøse steder, gjenstander, teorier og praksis. Jeg tok til og med en forelesningsserie om kristendom og islam i løpet av min tid på universitetet, og jeg leste bøker om østlig filosofi og buddhisme på fritiden.

Noen traumatiske situasjoner oppsto i ungdomsårene, og snart oppdaget jeg alkohol og narkotika som en måte å takle lidelsen som jeg opplevde. Avhengighetene mine utviklet seg til det punktet at jeg røkte eller drakk hver eneste dag. Det kom til et punkt i en spesielt mørk periode av livet mitt der jeg følte det var helt håpløst og til og med alkoholen fikk meg ikke til å føle meg bedre. Jeg så opp på stjernene og spurte meg selv: ”Er dette alt det er for meg i livet? Er det ikke noe mer enn å røyke, drikke og jage etter kvinner ? Det må være noe utover alt dette. Hva nå om jeg prøver noe helt annet enn det jeg har gjort inntil nå.”

På en eller annen måte visste jeg intuitivt at jeg trengte en åndelig praksis i livet mitt. Tanken på å bli født, leve livet mitt og dø uten mening eller formål utover å jage glede i den materielle verden, ble rett og slett for deprimerende for meg. Så jeg regnet med at jeg måtte prøve og se om det å praktisere en religion ville gi meg følelsen av hensikt og mening som jeg manglet. Jeg fant ut at buddhismen appellerte mest til meg basert på bøkene jeg leste. Jeg begynte å lese flere bøker, jeg hørte på Dhamma-forelesninger, lærte å meditere og kultivere en holdning av medfølelse og vilje til å hjelpe andre. Jeg oppdaget raskt at utøvelsen av medfølelse og meditasjon ga meg store fordeler, og mange aspekter av livet mitt begynte å bli positivt påvirket av min nye livsstil.

Da jeg lærte mer og mer om buddhismen, kom jeg til slutt over de fem edle treningsreglene, og jeg ble fascinert av den femte treningsreglen som er å gjennomføre opplæringen for å avstå fra narkotika og alkohol. Buddha anbefalte disse fem treningsreglene som en oppskrift på et sunt liv, så jeg begynte å reflektere over avhengighetene mine og se etter en vei ut av dem. Men det var en veldig lang prosess. I omtrent ett år slet jeg med forestillingen om at Buddha anbefalte oss å være uten rusmidler, så jeg fortsatte å analysere den og meditere på den. En dag så jeg endelig gjennom illusjonen og alkohol og narkotika ga meg rett og slett ikke noe glede lenger, og jeg visste at jeg måtte bli edru for å komme meg videre på den åndelige veien. Så jeg prøvde å kutte ned på å drikke og røyke for å se hvordan det ville påvirke min meditasjon. På dette tidspunktet hadde jeg min første meditasjonserfaring som så ut til å gå dypere enn før. Det var ikke noe spektakulært, ingen visjoner om guddommelige vesener eller tidligere liv, men det var et øyeblikk av dyp ro og intens klarhet og et hvitt lys som forandret alt. Jeg hadde aldri opplevd sinnet mitt i denne tilstanden av stillhet før. Jeg var edru når det skjedde og det var sannsynligvis derfor det gjorde et så dypt inntrykk på meg. Jeg trengte ikke disse stoffene lenger for å roe stormene i sinnet mitt. Det ville bli ro i sinnet mitt hvis jeg praktiserte nok og fulgte Buddhas lære.

Det var da jeg bestemte meg for at jeg måtte bli mer seriøs og finne en lærer. Når du skal lære å meditere fra internett og fra å lese bøker, er det første rådet som disse gode ressursene gir:”finn en lærer”. Jeg hørte på Dhamma-foredrag som ble gitt av mange forskjellige munker, så jeg regnet med at jeg ville besøke et kloster for å se om de kunne hjelpe meg. Jeg ble veldig overrasket over å finne ut at det faktisk er et kloster her i Norge, så jeg sendte dem en e-post og ordnet med å besøke dem i noen dager.

Freden som munkene utstrålte var noe jeg aldri hadde sett hos mennesker før. Jeg var fascinert og overbevist om at et liv med meditasjon gjør gode ting for mennesker. Jeg var veldig inspirert av det faktum at munkene var så fredelige og imøtekommende, og at de levde helt uten rusmidler og levde et veldig enkelt liv uten behov for underholdning. Jeg stilte dem forskjellige spørsmål, og de hjalp meg med tvilen min om å leve edruelig. Etter hvert møtte jeg Ajahn Kalyano og han tilbød å være læreren min, og med hans hjelp klarte jeg å få et bedre grep om meditasjonspraksisen min og hvordan jeg kunne komme meg videre.

Jeg fortsatte å besøke klosteret og etter en stund følte jeg at jeg var klar, og jeg ba om å ta de fem treningsreglene. Jeg innså at jeg trengte å ta skrittet til å bli rusfri for å forbedre meditasjonspraksisen min. Munkene arrangerte en liten seremoni og jeg søkte tilflukt i de tre juveler og jeg tok de fem treningsreglene. Fordi jeg gjorde det med veiledning av munkene førte det til et mye mer alvorlig løfte og det så ut til at jeg derfor hadde mindre sannsynlighet for å bryte dette engasjementet. Det tok omtrent to måneder med rusfrihet å innse alvorlighetsgraden av mine avhengighetsproblemer, og jeg slet med å fortsette, så jeg begynte også å besøke lokale støttegrupper som Anonyme Alkoholikere og nå har jeg vært edru i 1,5 år.

Livet mitt har endret seg helt etter at jeg begynte å praktisere buddhisme og meditasjon, og det har bare endret seg til det bedre. Tre år etter at jeg begynte på min praksis, er jeg nå rusfri, mye roligere, lykkeligere, mer fredelig og sjenerøs enn jeg noen gang var, og på mange måter har jeg blitt en annerledes og en bedre person. Å ha en lærer til å hjelpe meg på denne reisen har vært så verdifull at jeg ikke kan sette ord på det. Jeg har opplevd den utrolige verdien som klosteret har for mennesker som ønsker å bli en bedre versjon av seg selv. Å se munkene som lever på en slik sunn måte har inspirert meg så mye og gitt meg styrke til å gjøre endringene som trengs i mitt eget liv, og å ha en lærer som kan hjelpe deg til å se ting tydeligere og bli kvitt tvilen, er uunnværlig i denne prosessen. Jeg følte også at jeg ble ønsket velkommen med åpne armer av klosterfellesskapet, og det var en så fantastisk opplevelse å møte likesinnede som var så snille mot meg når jeg var en nykommer.

Jeg vil uttrykke min takknemlighet til min lærer, til de fastboende munkene og det fantastiske samfunnet av støttespillere som holder dette klosteret i gang, fordi jeg ville ikke ha vært den mannen jeg er i dag uten dere.

​

Ragnar Skogheim

​